1. Prosessrisiko i et styringsperspektiv

I rammeverket for god virksomhetsstyring faller juridisk risiko inn under styrets tilsynsansvar. Selv om nærheten til interne juridiske ressurser gir virksomheten en operativ fordel i hverdagen, oppstår det en særskilt risiko når man velger å føre komplekse saker internt uten at de nødvendige forutsetningene for prosedyre er til stede.

• Den største systemiske risikoen: Ledelsens press på interne ressurser for å utnytte den enkle tilgangen og redusere eksterne honorarer. Ved å tvinge eller forvente at en internjurist uten spesialisert prosedyreerfaring skal føre komplekse og prinsipielle saker, gambler ledelsen med virksomhetens etterlevelse.
• Den sekundære risikoen: Overambisiøse internadvokater som ønsker å profilere seg på bekostning av sakens objektive styrke. Når personlig prestisje overskygger den objektive vurderingen av saksrisiko, utsettes virksomheten for en uforsvarlig prosessuell risiko.

2. Det rettslige fundamentet for etterlevelse

For at virksomheten skal sikre korrekt etterlevelse, må styringsdokumentene være forankret i det lov- og regelverket som regulerer advokatens profesjonsutøvelse. En forsvarlig organisering av advokatvirksomhet i et ansettelsesforhold må bygge på prinsippene i:

• Advokatloven: Loven setter rammer for advokatens oppdrag og uavhengighet i ansettelsesforhold. Den fungerer som en rettslig skranke for ledelsens instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.
• Domstolloven: Pålegger advokaten en plikt til å utøve sin virksomhet i samsvar med god advokatskikk. Dette inkluderer et lovfestet krav til faglig kompetanse og forsvarlig utførelse, som må opprettholdes også overfor egen arbeidsgiver.
• Regler for god advokatskikk (RGA): Disse reglene definerer de konkrete kravene til kompetanse og uavhengighet. En advokat skal ikke påta seg oppdrag uten å ha den nødvendige fagkunnskapen, noe som er en sentral del av virksomhetens internkontroll.

3. Krav til instruks for internadvokater

En profesjonell virksomhetsstyring innebærer å omsette disse kravene til operative instrukser som beskytter både advokaten og virksomheten. En slik instruks bør inneholde:

• Kompetansekartlegging: Formelle krav til dokumentert erfaring innen det spesifikke rettsfeltet før man påtar seg selvstendig prosessansvar.
• Obligatorisk egenevaluering: Krav om en skriftlig vurdering av saksstyrke og egen kompetanse opp mot motpartens representasjon før saken besluttes ført internt.
• Uavhengig kvalitetssikring: Ved saker av prinsipiell betydning eller stor økonomisk verdi skal det innhentes en uavhengig vurdering fra annen spesialist innenfor rettsområdet.
• Eskaleringsplikt: En direkte rapporteringslinje til styret dersom advokaten opplever at de faglige standardene eller uavhengigheten utfordres av ledelsen.

4. Konklusjon: Styrets ansvar for rettssikker styring

Styret har det overordnede ansvaret for at virksomheten er organisert slik at rettssikkerheten og kravene til etterlevelse ivaretas. Ved å integrere advokatens kompetanseplikt i virksomhetens instruksverk, går man fra en personavhengig og sårbar praksis til en profesjonell og risikobasert virksomhetsstyring.