I et digitalisert arbeidsliv viskes grensene mellom arbeid og fritid ut. For virksomheten handler "retten til frakobling" ikke bare om ansattes trivsel, men om systematisk etterlevelse av arbeidsmiljøloven og forebygging av helseskadelig belastning.

Den digitale tilgjengelighetsfellen

Smarttelefoner, bærbare maskiner og samhandlingsverktøy som Teams og Slack har gjort det teknisk mulig å arbeide hvor som helst, når som helst. Dette skaper en forventning – enten eksplisitt fra ledelsen eller implisitt i bedriftskulturen – om at man alltid er tilgjengelig.

Når ansatte aldri opplever fullstendig restitusjon, øker risikoen for kognitiv overbelastning og utbrenthet. I et internkontroll-perspektiv må dette defineres som en psykososial risiko på lik linje med fysiske farer på arbeidsplassen.

Arbeidsgivers ansvar og Internkontrollforskriften

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. For å sikre dette i en digital hverdag, bør virksomheten implementere følgende i sitt HMS-system:

• Retningslinjer for digital kommunikasjon: Tydelige forventninger til svartid utenfor alminnelig arbeidstid.
• Risikovurdering av fjernarbeid: Kartlegging av omfanget av "usynlig arbeid" og kveldsarbeid.
• Lederstøtte: Opplæring av ledere i å respektere ansattes hviletid og i å være gode rollemodeller for frakobling.

Strategisk råd: Etterlevelse handler om å bygge systemer som tåler menneskelig svakhet. Ved å formalisere retten til frakobling, fjerner man den ansattes dårlige samvittighet for å legge bort telefonen, noe som er en av de mest effektive metodene for å sikre langvarig arbeidsevne.

Styrets rolle i den digitale helseovervåkingen

Styret har det overordnede ansvaret for at internkontrollen fungerer. I styrerommet bør man stille spørsmålet: "Har vi oversikt over den faktiske arbeidsbelastningen i våre digitale kanaler, og hvilke tiltak har vi for å sikre nødvendig restitusjon?" Svaret på dette er en indikator på virksomhetens modenhet innen moderne etterlevelse.