Overordnet styring Marked, salg &
kunderelasjoner Avviksmelding Sikkerhet &
beredskap Kontroll &
forbedring Roller &
organisering Personal &
arbeidsmiljø Varsel Økonomi &
innkjøp Gjennomføring &
kvalitetssikring
Internkontrollarbeid i en motvillig kultur

Fra papirøvelse til profesjonell virksomhetsstyring: Slik sikrer du juridisk og operativ trygghet i en motvillig kultur

Mange vil nok i fortrolighet måtte erkjenne at de kjenner seg igjen i en hverdag der styringssystemer og internkontrolldokumentasjon er noe som i for stor grad befinner seg i en perm på hylla eller i en digital mappe ingen åpner. For mange oppleves dette arbeidet som en ressurskrevende tidstyv – en øvelse som snarere reduserer handlingsrommet enn å skape nye muligheter. Utgangspunktet er ofte det samme: Man skal forvalte et system som mangler legitimitet, som ikke juridisk forplikter organisasjonen, og hvor ledelsen i stor grad prioriterer å forsvare dagens praksis fremfor å legge til rette for nødvendig videreutvikling av en helhetlig virksomhetsstyring.

Strategi over konfrontasjon

Å snu denne skuta krever mer enn faglig dyktighet – det krever taktisk klokskap. Når viljen til endring mangler, må man slutte å snakke om "styring og kontroll" og i stedet rette fokus på risikoreduksjon og effektivisering som bærebjelker i god virksomhetsstyring. Din oppgave er å transformere forståelsen av systemet fra å være en byråkratisk klamp om foten til å bli organisasjonens viktigste verktøy for forutsigbarhet, trygghet og effektivitet.

1. Strategisk avvikshåndtering: Synliggjøring av myndighetsrisiko

I en kultur preget av motstand er bevissthet rundt risiko ofte den mest effektive drivkraften for endring. Din første prioritet bør være å identifisere kritiske gap mellom dagens praksis og ufravikelige krav i Lovdata. Ved å identifisere og dokumentere alvorlige avvik i virksomhetens styringssystem, tvinger du frem en realitetsorientering. Når risiko presenteres som potensielle sanksjonsgebyrer, tap av konsesjoner eller personlig lederansvar, endres samtalen fra "hvorfor må vi endre oss" til "hvordan sikrer vi oss". Dette gir en umiddelbar nytteverdi: Juridisk trygghet gjennom dokumentert samsvar med regelverket.

2. Umiddelbare gevinster: Effektivisering gjennom standardiserte instrukser

For å vinne tillit må du identifisere oppgaver som i dag er preget av uoversiktlige prosesser og tidstyver. Ved å etablere en tydelig instruks for gjennomføring og kvalitetsikring for disse aktivitetene, viser du i praksis at profesjonell styring forenkler hverdagen. En god instruks fungerer som en oppskrift som sikrer kvalitet, reduserer omarbeid og frigjør verdifulle ressurser. Dette er den operative fordelen: Økt kvalitet, effektivitet og redusert frustrasjon i organisasjonen.

Strategisk overvåking som endringsverktøy: Som ansvarlig bør du drive en målrettet overvåking av de prosessene der potensialet for styrings- og internkontrolltiltak er størst. Ved å aktivt belyse forhold med åpenbare forbedringstiltak, skaper du en uunngåelig visualisering av behovet for endring- og fordelene ved dette. Hensikten med denne overvåkingen er nettopp å fremtvinge en modning av virksomhetskulturen gjennom dokumentert nytteverdi.

Avviksbehandling som motor for identifikasjon og gevinst

Den taktiske klokskapen ligger i å bruke avviksbehandlingsprosessen som motoren i endringsarbeidet. Prosessen fungerer som en sirkel for kontinuerlig forbedring: En identifisert risiko eller en uønsket hendelse registreres som et avvik. Gjennom en analyse av årsaken identifiseres behovet for en ny eller forbedret instruks. Når denne instruksen implementeres og de ansatte får nødvendig opplæring, lukkes avviket – og risikoen for gjentakelse elimineres.

Når et avvik fører til en praktisk forbedring, skaper det en umiddelbar forståelse i organisasjonen; tiltaket er ikke lenger bare en teoretisk systemendring, men en praktisk  løsning på et dokumentert problem. Dette gjør avviket til den viktigste kilden for å hente ut gevinster i form av spart tid og økt sikkerhet. I det kontinuerlige arbeidet sørger denne metoden for at profesjonalisering blir uunngåelig, fordi objektive fakta fra driften tvinger frem en utvikling som sikrer både myndighetskrav og operativ effektivitet.

3. Arbeidsmiljøloven § 2 A: Varsling som sikkerhetsventil og forbedringsverktøy

Dersom den systematiske avviksbehandlingen ikke gir tilstrekkelig fremdrift eller effekt, må man kanskje se til det rettslige fundamentet i Arbeidsmiljøloven § 2 A. Der vanlige avvik håndterer løpende forbedring, er varsling "pisken" som skal brukes ved kritikkverdige forhold som ikke blir rettet opp. Varsling er således en form for påtvunget sosialisering der slik sosialisering beviselig er funnet nødvendig.

Selv om varsling kan oppleves som en tvangstrøye, er det i realiteten en avgjørende  og viktig kilde til rask identifikasjon av alvorlige feil og en katalysator for nødvendig bedring. Dette beskytter organisasjonen: Ved å varsle om kritikkverdige forhold gjennom interne kanaler når ordinære prosesser ignoreres, gis ledelsen en siste mulighet til å rette opp forhold før de eskalerer til mulig uopprettelige konsekvenser. Varsling flytter ansvaret fra den ansattes bekymring til ledelsens beslutningsbord, hvor det juridiske ansvaret for at virksomheten følger loven er plassert.

4. Forventet gevinst: Kvalitetsløft og konkurransekraft

Når en virksomhet går fra et mangelfullt oppsett til et profesjonelt system for kvalitetssikring, er gevinstene betydelige. Erfaringsmessig vil en strukturert overgang til metodiske instrukser kunne medføre en reduksjon i feilrater og omarbeid på mellom 20 og 40 %. Samtidig kan man forvente en effektivitetsforbedring på 15–25 % ved at ansatte slipper å bruke tid på uklarheter og unødvendig feilretting.

Utover intern effektivisering gir god virksomhetsstyring en betydelig markedsmessig fordel. I anbudsprosesser og i møte med kravstore kunder er et dokumentert styringssystem ofte et absolutt inngangskriterium. Faglig etterlevelse transformeres dermed fra en kostnad til et konkurransefortrinn som sikrer virksomhetens plass i markedet.

5. Styrets ansvar og rapportering som beskyttelse

For å nøytralisere argumenter om status quo, må man synliggjøre styrets lovpålagte overvåkingsplikt. I henhold til aksjeloven har styret ansvaret for å påse at virksomheten har tilfredsstillende systemer for kontroll. Skriftlig rapportering av risiko og manglende samsvar med krav er internkontrollansvarliges beste beskyttelse. Når en sak er formelt rapportert, er ansvaret for utbedring entydig plassert hos beslutningstakerne. Ved å unnlate å handle på slike rapporter, eksponerer ledelsen og styret seg for personlig erstatningsansvar dersom alvorlige hendelser skulle inntreffe.

Profesjonalisering med Internkontroll AS

Å snu en virksomhetskultur krever utholdenhet og riktig metodikk. Ved å transformere virksomhetsstyringen fra en byråkratisk øvelse til et strategisk styringsverktøy, sikrer man at profesjonelle standarder blir en integrert del av virksomhetens suksess.

Trenger din virksomhet profesjonell bistand til å etablere et juridisk forpliktende styringssystem eller utarbeide kritiske instrukser?

Kontakt oss i Internkontroll AS for rådgivning og operativ bistand.