Innleie av arbeidskraft er ikke ett regelsett, men tre. Hvilket som gjelder dere, avhenger av to spørsmål: er forholdet i det hele tatt innleie — og hvem leier dere fra? Svarene avgjør om dere trenger et lovlig grunnlag, om treårsregelen løper, om likebehandling gjelder, og hvem som bærer risikoen når noe går galt. Denne siden hjelper dere å finne riktig spor, og peker videre til den grundige gjennomgangen av hvert av dem.
Svaret på 30 sekunder
Leier dere inn folk fra en annen virksomhet? Da avgjøres reglene av to spørsmål.
1. Er det egentlig innleie? Leder dere arbeidet selv og bærer risikoen for resultatet, er det innleie — uansett hva kontrakten heter. Er det en reell leveranse der leverandøren styrer og svarer for resultatet, er det entreprise, og innleiereglene gjelder ikke.
2. Hvem leier dere fra? Fra et bemanningsforetak kreves gyldig grunnlag, godkjent leverandør, likebehandling og kontroll av treårsfristen. Fra en produksjonsbedrift er reglene langt mer liberale — men da må leverandøren faktisk være en produksjonsbedrift.
Gå videre: se de tre sporene, eller sammenlign reglene side om side.
Skrevet av Svein Roar Holt, grunnlegger av Internkontroll AS · Faglig kvalitetssikret av Maria Zahlsen, jurist · Sist oppdatert 7. august 2026
Hva er innleie av arbeidskraft?
Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakere skal ansettes fast, og at den som utfører arbeid for en virksomhet, skal være ansatt der. Innleie er et regulert unntak.
Ved innleie er arbeidstakeren ansatt i utleievirksomheten, mens arbeidet utføres under innleievirksomhetens ledelse. Det oppstår dermed et trepartsforhold, og det er selve kjernen i hvorfor reglene finnes: det formelle og det reelle arbeidsgiveransvaret skilles fra hverandre.
Mellom arbeidstakeren og utleier foreligger et vanlig ansettelsesforhold, regulert av arbeidsmiljøloven.
Mellom utleier og innleier foreligger et oppdragsforhold mellom to virksomheter, regulert av alminnelig kontraktsrett.
Mellom arbeidstakeren og innleier finnes ingen avtale — men det er her arbeidet faktisk utføres, og her ledelsen ligger.
Det er dette misforholdet innleiereglene skal motvirke. Derfor knytter pliktene seg i stor grad til innleier, selv om det er utleier som er arbeidsgiver.
To spørsmål avgjør hvilke regler som gjelder
Rekkefølgen er viktig. Feil svar på det første spørsmålet gjør det andre irrelevant — og det er nettopp der de dyreste feilene oppstår.
Reglene side om side
Forskjellene mellom sporene er større enn de fleste regner med. Denne tabellen er grunnen til at klassifiseringen er verdt å ta på alvor.
| Bemanningsforetak | Produksjonsbedrift | Entreprise | |
|---|---|---|---|
| Hjemmel | aml. § 14-12 | aml. § 14-13 | Utenfor kap. 14 |
| Kan dekke varig behov | Nei | Ja | Ja |
| Krav om lovlig grunnlag | Ja | Ja | Nei |
| Treårsregel | Ja | Nei | Nei |
| Likebehandling av vilkår | Ja | Nei | Nei |
| Godkjenning fra Arbeidstilsynet | Ja | Nei | Nei |
| Solidaransvar for lønn | Ja | Nei | Nei |
| Arbeidsledelse hos oppdragsgiver | Ja | Ja | Nei |
| Forbud i fem fylker (byggeplass) | Ja | Nei | Nei |
| Drøftingsplikt med tillitsvalgte | Ja | Ja | Nei |
Legg merke til den andre raden. At innleie fra produksjonsbedrift kan dekke et varig behov, er den største praktiske forskjellen i hele tabellen — og forklarer hvorfor det er fristende å klassifisere en leverandør som produksjonsbedrift når den ikke er det.
De tre sporene
1. Innleie fra bemanningsforetak
Arbeidsmiljøloven § 14-12
Etter innstrammingen 1. april 2023 er innleie bare tillatt på fire grunnlag: vikariat, praksisarbeid, arbeidsmarkedstiltak og idrett. «Arbeid av midlertidig karakter» — prosjekt, sesongtopp, arbeidstopp — falt bort. Tariffbundne virksomheter kan avtale tidsbegrenset innleie med tillitsvalgte, og to snevre forskriftsunntak gjelder helsepersonell og spesialkompetanse.
I tillegg kommer godkjenningsordningen, likebehandlingskravet, solidaransvaret for lønn, og treårsregelen som gir rett til fast ansettelse.
Les hele gjennomgangen →2. Innleie fra produksjonsbedrift
Arbeidsmiljøloven § 14-13
Her stilles ingen krav til deres behov. Vilkårene gjelder utelukkende forhold hos leverandøren: at den innleide er fast ansatt der, at utleien skjer innenfor leverandørens fagområde, og at den ikke omfatter mer enn halvparten av de fast ansatte.
Men minstekravene er ikke nok. Høyesterett har slått fast at en helhetsvurdering kan føre forholdet inn under § 14-12 selv om begge er oppfylt. Det avgjørende er om utleien springer ut av leverandørens overskudd — eller av deres behov.
Les hele gjennomgangen →3. Innleie eller entreprise?
Arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd
Er det en reell entreprise, faller forholdet utenfor kapittel 14 i sin helhet. De to tyngste momentene er hvem som utøver arbeidsledelsen og hvem som bærer ansvaret for resultatet.
Grensen har fått ny aktualitet etter 2023, fordi flere bemanningsforetak har lagt om til entreprenørvirksomhet. Har leverandøren samme folk og samme arbeidsform som før, har ingenting endret seg juridisk heller.
Les hele gjennomgangen →Regelverket ligger flere steder
En vanlig kilde til feil er at virksomheter leser arbeidsmiljøloven og tror de har lest alt. Reglene om innleie av arbeidskraft er spredt over flere lover og forskrifter.
- Arbeidsmiljøloven kapittel 14 — hovedreglene for private og kommunale virksomheter.
- Forskrift om innleie fra bemanningsforetak — unntakene for helsepersonell og spesialkompetanse, og forbudet mot bygningsarbeid på byggeplasser i fem fylker.
- Arbeidsmarkedsloven — definisjonen av utleie og godkjenningsordningen for bemanningsforetak.
- Statsansatteloven — statlige virksomheter følger egne innleieregler som på noen punkter avviker fra arbeidsmiljølovens.
- Egne regler for jordbruket — innleie av avløsere fra avløserlag er særskilt regulert.
I tillegg kommer rettspraksis, som på dette området har vesentlig betydning. Tre avgjørelser går igjen: Rt. 2013 s. 1730 om grensen mellom de to innleiesporene, Rt. 2013 s. 998 om grensen mot entreprise, og HR-2018-2371-A om organisering av arbeidskraft i konsern.
Plikter som gjelder uansett spor
Noen plikter følger av at dere har innleide i virksomheten, uavhengig av hvilket regelsett som gjelder.
Drøftingsplikt. Bruken av innleie skal drøftes med tillitsvalgte minst én gang i året, eller når en av partene krever det — sammen med deltid, midlertidig ansettelse, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp.
Fortrinnsrett. Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter framfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn. Oppsagte har fortrinnsrett til ny ansettelse. Begge kan blokkere innleien uavhengig av om grunnlaget ellers er i orden.
Arbeidsmiljø og arbeidstid. Dere skal sørge for at også andre enn egne arbeidstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når de utfører arbeid i virksomheten. Den innleide er dessuten omfattet av arbeidstidsordningene hos dere.
Dokumentasjon. Innleier skal kunne dokumentere grunnlaget for innleien når tillitsvalgte ber om det. Det er innleier som bærer risikoen for at leverandøren oppfyller kravene — det står uttrykkelig i forarbeidene, og er sitert av Høyesterett.
Kontroller innleieforholdene deres
Innleie-Kontroll™ PRO
Verktøyet fører deg gjennom hele kontrollkjeden i denne artikkelen: er det innleie eller entreprise, hvilken type leverandør, hvilket grunnlag, hvor lenge det har vart, og om realiteten hos leverandøren holder. Resultatet er en signaturklar kontrollrapport med styringsvurdering og tiltak per funn.
Når du bør bruke det: ved forlengelse av innleie, før tilsyn, når tillitsvalgte krever dokumentasjon, og som årlig gjennomgang av alle løpende forhold.
Bruk Innleie-Kontroll™ →Hvor dere begynner
De fleste virksomheter vi møter har ikke ett stort problem med innleie. De har flere små: et forhold der grunnlaget falt bort i 2023, et der leverandøren aldri ble kontrollert mot registeret, og et der ingen har talt månedene.
Felles for dem er at ingen tok en beslutning om å bryte reglene. Ordningene ble bare aldri vurdert på nytt.
Derfor er den mest verdifulle øvelsen ikke å lese seg opp på alle tre sporene, men å lage en oversikt: hvilke innleieforhold har vi, hvem er leverandøren, hvilket grunnlag hviler hvert av dem på, og når ble det sist vurdert? Er den listen tom eller utdatert, er det der arbeidet begynner — ikke i lovteksten.
Vet dere hvilke innleieforhold dere har?
Vi gjennomgår løpende innleie- og entrepriseforhold, klassifiserer dem mot riktig regelsett, dokumenterer vurderingen og bygger kontrollpunktene inn i etterlevelsesarbeidet — slik at vurderingen gjentas når den skal, ikke når noen spør.
Vi veileder — dere utfører.
Ta kontakt for en gjennomgang →Ofte stilte spørsmål om innleie av arbeidskraft
Hva er forskjellen på innleie og entreprise?
Ved innleie utfører arbeidstakeren arbeid under innleiers ledelse. Ved entreprise leverer oppdragstakeren et resultat, og leder sitt eget personell. Det avgjørende er hvem som utøver arbeidsledelsen og hvem som bærer ansvaret for resultatet — ikke hva kontrakten kalles.
Hva er forskjellen på bemanningsforetak og produksjonsbedrift?
Et bemanningsforetak har utleie av arbeidskraft som formål. En produksjonsbedrift har det ikke, men kan leie ut egne fast ansatte ved midlertidig overskudd. De to gruppene følger helt ulike regelsett.
Kan vi leie inn for å dekke et varig behov?
Ikke fra bemanningsforetak. Fra produksjonsbedrift stilles det ingen krav til innleiers behov, men da må leverandøren faktisk være en produksjonsbedrift og utleien være begrunnet i deres overskudd.
Gjelder treårsregelen ved all innleie?
Nei. Retten til fast ansettelse etter mer enn tre års sammenhengende innleie er hjemlet i § 14-12 fjerde ledd og gjelder innleie fra bemanningsforetak. Men blir en leverandør omklassifisert, gjelder den med virkning for hele perioden.
Må vi sjekke om leverandøren er godkjent?
Ja, ved innleie fra bemanningsforetak. Fra 1. januar 2024 er det bare lovlig å leie inn fra foretak som er godkjent av Arbeidstilsynet. Produksjonsbedrifter har ingen tilsvarende godkjenningsordning.
Hvem har ansvaret hvis innleien er ulovlig?
Konsekvensene treffer den som leier inn, ikke leverandøren. Kravet om fast ansettelse rettes mot dere, og et eventuelt overtredelsesgebyr ilegges dere. Det gjelder også når leverandøren har gitt uriktige opplysninger om egne forhold.
Gjelder de samme reglene for statlige virksomheter?
Nei. Statlige virksomheter følger statsansattelovens innleieregler, som på noen punkter avviker fra arbeidsmiljølovens.
Hvor begynner vi hvis vi er usikre?
Lag en oversikt over løpende innleieforhold: hvem er leverandøren, hvilket grunnlag hviler forholdet på, og når ble det sist vurdert. De fleste problemer oppdages i den øvelsen, ikke i lovteksten.
Om forfatterne
Skaper av IS-modellen™ og AvvikStandard™. Ekspert på strategisk virksomhetsstyring, governance og instruksbasert internkontroll. Har bygget Norges ledende digitale GRC-plattform for SMB og offentlig sektor.
Jurist med spesialisering innen arbeidsrett, kontraktsrett og forretningsjuss. Ekspert på operativ etterlevelse, HR-juss og organisatorisk risikostyring – med særlig fokus på menneskelig faktor og praktisk implementering av styringsverktøy.
Gå rett til riktig spor
- Innleie fra bemanningsforetak — § 14-12
- Innleie fra produksjonsbedrift — § 14-13
- Innleie eller entreprise? — grensedragningen
Start med oversikten
Innleie-Kontroll™ PRO klassifiserer forholdet, kontrollerer grunnlaget og gir en signaturklar rapport per innleieforhold.
Åpne verktøyet →Kilder
- aml. kapittel 14 – §§ 14-2, 14-3, 14-9, 14-12, 14-12 a til c, 14-13, 14-14
- Forskrift om innleie fra bemanningsforetak – §§ 3 og 4
- Arbeidsmarkedsloven – definisjon av utleie og godkjenningsordningen
- Rt. 2013 s. 1730 (YIT/Statoil)
- Rt. 2013 s. 998 (Quality People)
- HR-2018-2371-A (Norwegian)
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet – veileder «Innleie av arbeidskraft»
- Arbeidstilsynet – veiledning og register over godkjente bemanningsforetak
Trenger du rådgivning?
Vi hjelper deg med virksomhetsstyring, internkontroll, HMS og GDPR.
Ta kontakt med oss →